Nostalgi

4 mnder er ikke spesielt lenge. I dag fant jeg meg selv stående og se utover Downtown Vancouver fra 19. etasje - halvt døsig av eimen av løsemiddelinnholdet i amerikanske renholdprodukter, halvt utmattet av å dra rundt på en støvsuger de har stjålet fra settet på Mad Men, og (i Seinfeld-stil) halvt melankolsk og tankefull fordi jeg befinner meg på nøyaktig samme sted jeg sto for fire mnder siden med kofferten tømt utover stuegulvet og følelsen av å ha hele verden for mine føtter. Jeg elsker disse nostalgiske øyeblikkene. Akkurat i dag fant jeg meg fascinert over hvordan tiden her har gått veldig fort, men det føles som en stor del av livet mitt. Tidsmessing går ikke det helt opp. Men da jeg har kastet meg noe blindt ut i en situasjon hvor jeg har måttet gjøre veldig mye for første gang, vil jeg påstå jeg har lært mer på kort tid her enn jeg kan huske å ha gjort tidligere.

Det skal bli utrolig deilig å komme hjem til Norge noen dager. Familie, venner og ikke minst ferie har etterhvert blitt sårt savnet i det store utland, og jeg skal gjøre et tappert forsøk på å kombinere det hele før jeg forsvinner videre til London før det har gått to uker. Jeg kjenner jeg ikke ser spesielt frem til å gå gjennom flyplasser, hotellrom, bank, skatt, visninger og jetlag igjen, men gleder meg som en unge til ny jobb, nye prosjekter, nye mennesker og nye erfaringer.

I mellomtiden er jeg nødt til å finne ut av hvordan i all verden jeg skal få plass til alt i kofferten uten kvinnelig assistanse..

-Espen