Monday, April 27, 2009

Ignore me.

Det er bare å beklage. Det er på tide med en ny dose selvpromotering fullstendig blottet for skam og anstendighet. Må man, så må man.


Undertegnede.



Team Oscar.



Knut.


-Espen

Sunday, April 19, 2009

I can dodge bullets, baby

I dag er jeg i uproposjonalt godt humør. Det skal sies at det er lenge siden jeg har vært i noe som kan kalles dårlig humør, men i dag er det altså enda bedre. Dette er det sikkert flere grunner til, men jeg velger å skylde på Shawn Kelly.

Shawn er det mest positive, engasjerende, motiverende og gledesspredende menneske jeg har møtt noen gang. Han er den typen som den første gangen du møter ham, vet du ikke helt om han er ironisk, høy, eller overkompenserer for noe. Blir du kjent med ham, lærer du at han faktisk er så sprengfull av positiv energi du bare trodde fantes hos programledere og golden retrievere. I dag kom jeg over et gammelt innlegg fra bloggen hans, og det satte igang hjernen. (Prøv å ignorere den erkeamerikanske overskriften).

"I learned that something my grandfather once told me was very true: simply "following your dreams" isn't enough - you have to aggressively and proactively HUNT your dream down."

People spend their entire lives "following their dreams" and the vast majority of them never arrive. If you want to get into your dream studio, you have to be better than that.

You have to be a hunter."

[...]

"I know, because I've been there. And the hard truth is that I saw plenty of people who could have tried harder. Back when I was in school, I saw plenty of students leave the animation lab at 10 p.m. to go play video games or hit a club or go to sleep. The people who stayed in that lab until it closed at 2 a.m. EVERY NIGHT are largely the people who have their dream jobs right now."


Jeg vet ikke om det for å forsvare ovetidstimene, asosiale tendenser eller et forsvar for at jeg har en smal interesse jeg bruker faretruende mye tid på, men det tvang meg til å vurdere et par spørsmål jeg aldri helt har turt å gi meg selv et ærlig svar på, og jeg endte opp i et usedvanlig godt humør. Jeg befinner meg nemlig i den helt ideelle situasjonen at samtidig som jeg har en nogenlunde optimal kurs mot drømmelivet og jobber ræva av meg for å få det til, har jeg funnet en tilværelse som viser seg å ikke være så dum den heller. Jeg jobber kanskje ikke til 2 hver eneste natt, men så har jeg ikke så dårlig tid med å komme meg videre heller.

Men nok kvasinostalgisk, patetisk pjatt. Det kommer frem av og til, men vi får håpe det blir en stund til neste gang.

-Espen

Friday, April 10, 2009

There seems to be an absence of a certain ornithological piece.

Da er vi igjen kommet dit hvor påskeånden er over oss, og mens de vanlig dødelige ligger langstrakt i en solseng og nyter påskeegget 800 meter over havet, sitter jeg i et mørkt gammelt fabrikklokale, halvt fremoverlent foran en lysende PCskjerm og prøver å komme på hvorfor jeg for sjette kvelden på rad spiser billlig takeaway etter alle andre har dratt, og forgjeves prøver å overbevise meg selv og andre om at jeg faktisk vet hva jeg driver med.

Fryktelig så galt er det ikke, da jeg i skrivende stund har lagt blyanten fra meg (i vår moderne tidsalder er dette faktisk ikke et paradoks) til fordel for fem dagers ferie. Jeg har fått sjokoladeegg av Jesus, og da jeg mener påskefjellet er best utenfor sesong (jeg er ingen spesielt stor fan av kø) er jeg innstilt på en langhelg bestående av god mat, gode venner, god pils, god film, god musikk og god(?) poker. Det er ikke ofte jeg kan senke skuldrene, late som alt går bra til slutt og slippe å tenke på jobb, men når jeg får sjansen vet jeg å ta vare på den.

Ellers har jeg ikke spesielt mye å meddele, annet enn at alle må løpe og kjøpe den nye Død Snø-DVDen, og den obligatoriske kanskje-en-vakker-dag-er-det-min-tur-fanboy-linken. Just keep swimming, swimming swimming..

-Espen