Sunday, September 27, 2009

Work hard, play hard.

Nå har det vært (behagelig?) stille på denne kanten i lang tid. En interessant observasjon er at mengden innhold i denne bloggen over tid er omvendt proporsjonal med mengden aktivitet i Espenland. Dette er selvsagt underholdende ironisk, da det stort sett resulterer i sporadiske innlegg på et halvt avsnitt medfulgt av et bilde eller en link til noe kun jeg i hele verden finner interessant, morsomt eller relevant. Jeg skal være ærlig nok til å innrømme at hovedårsaken til dette er at jeg ikke finner det å prate med seg selv på internett en spesielt konstruktiv måte å bruke tiden min på, og da blir det til at man kun skriver om man kjeder seg. For ivrige lesere av denne bloggen (haha!) er dette spesielt ugunstig, da jeg strengt tatt ikke ikke er i stand til å kjede meg.

Dessuten finner jeg det enormt mye enklere å klage enn å skryte. Og når temaet på denne bloggen strengt tatt skal være meg selv, er det skremmende lite å klage over. Med unntak av et litt for langt utsatt frisørbesøk går stort sett alt en vei. Eventuelt tre. Opp, opp og av sted. Nå som jeg omsider er inne i den etterlengtede perioden av livet hvor jeg kun trenger å gjøre nøyaktig det jeg selv vil, er det lite igjen for internettemoen i meg å komme med.

Men. Til den tidligere nevnte hypotetiske leserens store glede er dette Den Store Sofadagen, og jeg har kommet dithen hvor jeg ikke vil vedkjenne meg enda en forsømt blogg med et gjennomsnitt på ett innlegg i måneden og en normallengde på fjorten ord.

Nå er jeg også inne i min halvårlige gjennoppfinnelse av meg selv (se: første innlegg) som Den Nye Espen, og jeg har nok en gang gjort meg et bloggrelatert mål, nemlig å gå tilbake til den mer fyldige, digresjonerende (jeg er rimelig sikker på at dette innlegget har ny rekord i bruk av ikkeeksisterende ord), kvasiselvhøytidelige typen innlegg hvor majoriteten av ordene ikke begynner med http://. Se på dette som en advarsel, og en påminnelse om at jeg finner det fryktelig underholdende å skrive i den(ne) stilen og har ingen planer om å gi meg med det uansett hvor smertefullt det måtte være å tråle seg gjennom som leser.

-Espen