Friday, October 30, 2009

Life 2

I dag var jeg innom jobben til pappa. Jeg har en latterlig ubetydelig, meningsløs jobb.

-Espen

Thursday, October 22, 2009

Life

I dag har jeg vært på teater. Virkeligheten har alt for få monologer.

-Espen

Friday, October 16, 2009

Hipp, Hipp!

Dersom Oslo har tapt 130 mill. kr.

på å utvikle et nytt transport

billett

system, og har lagt ut 570 mill. kr.

på de nye

Flexusautomatene som ikke fungerer, har hovedstadens

350.000 skattebetalere på få år

blitt loppet

for til sammen 700.000 mill. kr., hvilket betyr

at vi hver og en

har betalt 2.000 kroner

for en billett vi aldri fikk.


-Jan Erik Vold


(orddeling som i orginaldiktet)

Wednesday, October 14, 2009

No rest for the wicked

Det finnes visst en grense for hvor mye menneskekroppen kan tåle, og i skrivende stund befinner visst også min seg i grenseland. Etter noen fantastiske uker med konserter, bursdager(beklager at jeg måtte dra tidlig fra din, Morten.), premierefester, lange kvelder på jobb og et snitt på 3 kvelder på flaska i uka, har jeg trukket meg tilbake - godt nedpakket i en etterlengtet sofa - med dyne, laptop, kakao, serier og laurbær. Jeg kan også med et lettet sukk si at jeg etter snart 10 mnder på og av, er ferdig med isbjørner. Denne uka kan avspaseres med god samvittighet, og jeg gleder meg som en unge til å jobbe på neste prosjekt, som internett har følgende å si om:

"«Trolljegeren» er en dokumentarfilm laget av et ungt filmteam som har kommet over en bombe av en dekkaksjon fra norske myndigheters side, skriver Norsk filminstitutt i en pressemelding.

Videre skriver de at filmen vil vekke nasjonal oppsikt når den kommer på kino.

Jacobsen sier til Side2 at han ikke kan fortelle noe om filmen utover det som står i pressemeldingen. "

Etter nesten et år med R&D og reklamer skal det bli godt å komme seg på rulletekstene igjen.


-Espen

Sunday, October 4, 2009

Reinkarnasjon

Jeg er overbevist om at jeg de siste par ukene har satt ny rekord i gjenfødelse av meg selv som et nytt menneske. I det minste i form av antall oppstandelser pr uke.

Den første Nye, Bedre Espen er han som er på jobb i kristelig tid. Med unntak av bare en eneste dag har jeg nå i tre uker vært på jobb klokken ni. La meg gjenta det. Jeg, Espen Nordahl har regelmessig vært på jobb klokken NI. Det er en helt ny verden, og med unntak av at den er noe kjøligere enn den andre, mer komfortable tilværelsen, vil jeg påstå at det å kunne gå hjem fra jobb samtidig som de vanlige dødelige er overraskende behagelig. Jeg må gi det et par uker til før jeg kan kalle det en fast rutine, men dette er som sagt begynnelsen av en ny æra.

Videre kan livet mitt deles inn i to perioder. Epoker, om du vil. Espen pre iPod Touch, og Espen post iPod Touch. I lengre tid har jeg vandret i mørket, overbevist om at noe så stort og upraktisk aldri kan være verdt et fancy look-what-I-can-do touchscreen interface og ubrukelige applikasjoner. Jeg har klamret meg fast til en patetisk iPod Nano, overbevist om at en mp3spiller som kan inneholde hele 8 gig musikk med hypermoderne funksjoner som "randomize" og "repeat album" var Guds gave til mennesket. Alt jeg kan håpe på er at jeg vil tilgivelse for mine synder. Fra øyeblikket jeg koblet den nye gadgeten inn i macen og iTunes spurte meg om jeg ville synche alt innhold, til jeg vandret inn i himmelriket som er tråløst nett og applikasjoner har jeg vært et nytt menneske. Takk, Apple.

Sist men ikke minst (vel, strengt tatt er det vel minst), har jeg gjennomgått en tredje fornyelse som menneske. Jeg har trosset latskap, angst, mangel på interesse og personlig hygiene, og endelig tatt Det Store Skrittet - en tur til frisøren. En usjarmerende, dog veldig praktisk, vane de siste årene har vært å gå for full militærklipp, la håret gro til jeg ser ut som den Sjette Beatle, for så å ta maskinen frem igjen. Denne uken valgte jeg altså å gi salongen en sjanse, og det ble om ikke annet en underholdende opplevelse. For det første er ikke frisørdamer de skarpeste knivene i skuffen. Og nok en gang skuffet ikke fordommene mine. Jeg ble møtt av en søt ung ting, som tidlig måtte innrømme at hun synes det "er så vanskelig med klokka, liksom. Du vet, kvart over og ti på halv og sånt.". Det er også vanskelig å la være å le med en saks to cm fra øret. Videre kan jeg ikke annet enn å undre hva folk svarer når det obligatoriske "hva synes du?" spørsmålet kommer. Er det som det høres ut et ledende ikke-spørsmål av typen "hvordan går det?", eller er det sosialt akseptert å svare at det ikke var sånn du hadde sett det for deg, og be henne prøve en gang til? Igjen finner jeg meg uten en bok med tydelige retningslinjer på hvordan å forholde seg i hverdagslige, sosiale situasjoner hvor det er forventet at man vet hva som er sosialt akseptert eller ikke ut ifra intuitiv, sosial intelligens. Med så mye tilgjengelig informasjon rundt logisk, målbar IQ-type intelligens finner jeg det merkelig.

-(Den Nye) Espen