Sunday, January 3, 2010

Epilog

Jeg er en blogger.

Vel. Det går kanskje ukesvis mellom hvert innlegg med et noe meningsfullt innhold, jeg bretter ikke akkurat ut sjelen min her, og jeg må innrømme at selv om jeg leser alle bloggene deres - og finner de fleste av dem underholdende å følge - så kommenterer jeg tilnærmet aldri. Men på et binært nivå er jeg altså en blogger.

I januar skrev jeg at:
"... I løpet av de neste 11,5 mndene vil jeg selv prøve å skrive en blogg, og så ukritisk jeg klarer være fast leser av flere andre blogger. Mot slutten av desember vil jeg oppsummere prosjektet, og forhåpentligvis sitte igjen med et bredere og mer helhetlig bilde av bloggens verden."

Vi er kanskje ikke i slutten av desember, men jeg velger å kalle det nære nok. Har jeg fått et "bredere og mer helhetlig bilde av bloggens verden"? Nei. Det skyldes delvis at konseptet er en remse total svada, men også at motivasjonen for å skrive endret seg nokså raskt. Jeg liker å skrive. På et selvsentrert, mentalmastruberende nivå elsker jeg å kaste ut selvhøytidelige, meningsløse og knotete formulerte tanker nå og da. Og om noen skulle finne på å finne det underholdende er det selvsagt en tilfredsstillende bonus.

En relativt åpenbar trend jeg har observert i bloggverdenen er det å si noen ord om året som gikk. Jeg føler livet mitt følger en eksponensiell kurve, hvor jeg for hvert år som går treffer nye, fantastiske mennesker, har enda større frihet og opplever enda mer enn året før. 2009 har ikke vært noe unntak. Fra suksesser og opplevelser i filmverden (premierer, priser, turer, fester) til utallige kvelder, turer og opplevelser med gamle og nye venner(festivaler, ferier, filmkvelder, fester, gåturer, middager, treninger, konserter og alt annet som er gøy) kan jeg bare konkludere med at jeg elsker retningen livet mitt har. At det hele ble avsluttet med et potensielt jobbeventyr i 2010 er nok et bevis på at positivitet fører til mer positivitet.

Jeg håper alle andre også får nok et godt nytt år i 2010.

-Espen