www.tomcowland.com
"Tom's Picomatic was a year long project, started on January 1st 2010.
The challenge each day was to capture a little corner of the world that might normally be overlooked.
-Tom Cowland"
mandag 24. januar 2011
mandag 17. januar 2011
søndag 16. januar 2011
Vi seiler på sjøen i vind og i blest
me: Man, this place is huge
me: Both the city and the studio, I guess
me: Finding an apartment in vancouver was so easy
me: There's like 3 or 4 different places one might want to live
me: Here it's a like a hundred
Rhys: hehe, a hundred, or none :P
Etter en nokså myk start første uka har denne vært alt annet. Ukas mål: Fullføre alt flytte- og immigrasjon relatert. I første omgang betyr det å finne seg en leilighet. Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne når man skal beskrive standarden på leiemarkedet i London for noen som ikke har erfart det selv. Den korte versjonen: Smertefull. Det skal jo sies at det å finne seg et sted å bo i London har et ganske dårlig rykte, men jeg bestemte meg standhaftig for at dette skulle bli en fornøyelig prosess. Ingen har vel kommet noe sted med en dårlig holdning. Men tilbake til dette med smerte. Selv å tråle seg gjennom et hundretall bydeler og tube-stopp er en prosess som kan ta knekken på de fleste, og det påfølgende øyeblikket hvor man etter en rask tur innom foot-to-meterkalkulatoren på google innser hva man må ut med for en ettroms i sentrum kan også beskrives som prøvende. Da jeg etter en femten-tjue forsøk til slutt fikk meg et par visninger begynte det plutselig å demre for meg hva jeg var oppe mot her.
Men for å gjøre en middels lang historie mye kortere: Jeg hadde omtrent en uke på meg til å finne et sted å bo, signere kontrakt og flytte. Nå har jeg kanskje fått dette til å høres ut som et helvete, men på mange måter tar akkurat tidspresset mye av smerten bort fra prosessen, da alt raskt pekte mot at det beste alternativet var å finne seg en leilighet for en kortere periode mens jeg leter etter noe bedre. Jeg har fått masse hjelp av venner og bekjente med erfaring med akkurat dette, og på onsdag flytter jeg inn i en ganske liten leilighet med en noe mindre smakfull grønnfarge på kjøkkenet men ellers i god stand og med god beliggenhet i zone 2, rett ved Angel tube station i Islington.
Etter en uke med skattepapirer, visninger, eiendomsmeglere, bankansatte, telefoner og møter har altså det meste kommet på plass, og jeg kan med god samvittighet igjen finne frem laptop, laurbær og en iskald Carlsberg fra minibaren.
*mumle noe om å ta det rolig de neste hundre år*
-Espen
me: Both the city and the studio, I guess
me: Finding an apartment in vancouver was so easy
me: There's like 3 or 4 different places one might want to live
me: Here it's a like a hundred
Rhys: hehe, a hundred, or none :P
Etter en nokså myk start første uka har denne vært alt annet. Ukas mål: Fullføre alt flytte- og immigrasjon relatert. I første omgang betyr det å finne seg en leilighet. Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne når man skal beskrive standarden på leiemarkedet i London for noen som ikke har erfart det selv. Den korte versjonen: Smertefull. Det skal jo sies at det å finne seg et sted å bo i London har et ganske dårlig rykte, men jeg bestemte meg standhaftig for at dette skulle bli en fornøyelig prosess. Ingen har vel kommet noe sted med en dårlig holdning. Men tilbake til dette med smerte. Selv å tråle seg gjennom et hundretall bydeler og tube-stopp er en prosess som kan ta knekken på de fleste, og det påfølgende øyeblikket hvor man etter en rask tur innom foot-to-meterkalkulatoren på google innser hva man må ut med for en ettroms i sentrum kan også beskrives som prøvende. Da jeg etter en femten-tjue forsøk til slutt fikk meg et par visninger begynte det plutselig å demre for meg hva jeg var oppe mot her.
Men for å gjøre en middels lang historie mye kortere: Jeg hadde omtrent en uke på meg til å finne et sted å bo, signere kontrakt og flytte. Nå har jeg kanskje fått dette til å høres ut som et helvete, men på mange måter tar akkurat tidspresset mye av smerten bort fra prosessen, da alt raskt pekte mot at det beste alternativet var å finne seg en leilighet for en kortere periode mens jeg leter etter noe bedre. Jeg har fått masse hjelp av venner og bekjente med erfaring med akkurat dette, og på onsdag flytter jeg inn i en ganske liten leilighet med en noe mindre smakfull grønnfarge på kjøkkenet men ellers i god stand og med god beliggenhet i zone 2, rett ved Angel tube station i Islington.
Etter en uke med skattepapirer, visninger, eiendomsmeglere, bankansatte, telefoner og møter har altså det meste kommet på plass, og jeg kan med god samvittighet igjen finne frem laptop, laurbær og en iskald Carlsberg fra minibaren.
*mumle noe om å ta det rolig de neste hundre år*
-Espen
fredag 14. januar 2011
Film og kvalitet
Bevis på at hvor bra en film er !∝ 1/hvor daarlig den er.
http://thisisindexed.com/wp-content/uploads/2011/01/card2787.jpg
-Espen
http://thisisindexed.com/wp-content/uploads/2011/01/card2787.jpg
-Espen
søndag 9. januar 2011
Hei fadderi og fadderullandei!
Snart en uke har gått siden jeg startet andreetappen på verdensturneen som er livet mitt, og jeg må si den ikke skuffer. På alle plan Vancouver ikke helt nådde opp til Den Enorme Verden-forventningene på ren størrelse tar London det hele veien. Nå er jeg strengt tatt den eneste nordmannen i 20årene som ikke har vært i London de siste 15 årene, så jeg skal unngå å beskrive byen for alle dere som har vært her, men blant følelsene jeg sitter igjen med er definitivt forvirring og hjelp-så-liten-jeg-er en langt større del av helheten enn sist. Der Vancouver hadde gangavstand, ryddige gater, god skilting og futuristiske skyskrapere som til enhver tid preget synsvidden er London et kaos av kollektivtrafikk, folkemengder, kronglete, små sidegater (som plutselig kan finne på å skifte gatenavn midtveis) og en kollasj av arkitektur og inntrykk. Jeg elsker det. Forandring fryder, og dette er intet unntak.
Den andre store forskjellen er jobb. Overgangen fra den kameratslige gutteromauraen på Storm til den middels store, men fortsatt oversiktlige steam punk møter The Matrix i stummende mørke som var Image Engine var ingenting i forhold til platået opp til dette. Hundrevis av mennesker prakket inn i 15 etasjer labyrintinspirert plassert over tre deler/bygninger er en verden langt utenfor den jeg er vant med. På et hverdagsnivå merker man ikke den store forskjellen, da alle strengt tatt er spredt utover et større antall produksjoner enn jeg er vant med, så teamstørrelsene og strukturen er omtrent den samme, men den fire timer lange introen den første dagen var mildt sagt overveldende.
Jeg kan ikke si så alt for mye om hva jeg jobber med, annet enn at det involverer minst en bedugget pirat i mascara spilt av Johnny Depp.
Nå gjelder det bare å finne seg en leilighet så jeg får kommet meg ut av dette hotellrommet..
-Espen
Den andre store forskjellen er jobb. Overgangen fra den kameratslige gutteromauraen på Storm til den middels store, men fortsatt oversiktlige steam punk møter The Matrix i stummende mørke som var Image Engine var ingenting i forhold til platået opp til dette. Hundrevis av mennesker prakket inn i 15 etasjer labyrintinspirert plassert over tre deler/bygninger er en verden langt utenfor den jeg er vant med. På et hverdagsnivå merker man ikke den store forskjellen, da alle strengt tatt er spredt utover et større antall produksjoner enn jeg er vant med, så teamstørrelsene og strukturen er omtrent den samme, men den fire timer lange introen den første dagen var mildt sagt overveldende.
Jeg kan ikke si så alt for mye om hva jeg jobber med, annet enn at det involverer minst en bedugget pirat i mascara spilt av Johnny Depp.
Nå gjelder det bare å finne seg en leilighet så jeg får kommet meg ut av dette hotellrommet..
-Espen
tirsdag 21. desember 2010
søndag 19. desember 2010
Nostalgi
4 mnder er ikke spesielt lenge. I dag fant jeg meg selv stående og se utover Downtown Vancouver fra 19. etasje - halvt døsig av eimen av løsemiddelinnholdet i amerikanske renholdprodukter, halvt utmattet av å dra rundt på en støvsuger de har stjålet fra settet på Mad Men, og (i Seinfeld-stil) halvt melankolsk og tankefull fordi jeg befinner meg på nøyaktig samme sted jeg sto for fire mnder siden med kofferten tømt utover stuegulvet og følelsen av å ha hele verden for mine føtter. Jeg elsker disse nostalgiske øyeblikkene. Akkurat i dag fant jeg meg fascinert over hvordan tiden her har gått veldig fort, men det føles som en stor del av livet mitt. Tidsmessing går ikke det helt opp. Men da jeg har kastet meg noe blindt ut i en situasjon hvor jeg har måttet gjøre veldig mye for første gang, vil jeg påstå jeg har lært mer på kort tid her enn jeg kan huske å ha gjort tidligere.
Det skal bli utrolig deilig å komme hjem til Norge noen dager. Familie, venner og ikke minst ferie har etterhvert blitt sårt savnet i det store utland, og jeg skal gjøre et tappert forsøk på å kombinere det hele før jeg forsvinner videre til London før det har gått to uker. Jeg kjenner jeg ikke ser spesielt frem til å gå gjennom flyplasser, hotellrom, bank, skatt, visninger og jetlag igjen, men gleder meg som en unge til ny jobb, nye prosjekter, nye mennesker og nye erfaringer.
I mellomtiden er jeg nødt til å finne ut av hvordan i all verden jeg skal få plass til alt i kofferten uten kvinnelig assistanse..
-Espen
Det skal bli utrolig deilig å komme hjem til Norge noen dager. Familie, venner og ikke minst ferie har etterhvert blitt sårt savnet i det store utland, og jeg skal gjøre et tappert forsøk på å kombinere det hele før jeg forsvinner videre til London før det har gått to uker. Jeg kjenner jeg ikke ser spesielt frem til å gå gjennom flyplasser, hotellrom, bank, skatt, visninger og jetlag igjen, men gleder meg som en unge til ny jobb, nye prosjekter, nye mennesker og nye erfaringer.
I mellomtiden er jeg nødt til å finne ut av hvordan i all verden jeg skal få plass til alt i kofferten uten kvinnelig assistanse..
-Espen
Abonner på:
Innlegg (Atom)